Naboer

Idag ringte en av naboene våre på døra. Hun sto der med en pose med kaker i en hånd. Jeg ble så overrasket, dette hadde jeg ikke ventet. Men jeg ble enda mer overrasket når hun sa "Når du ber til Allah, be om at han må hjelpe meg. For jeg tror på Allah og på at vi ber til samme Gud". Jeg ble så rørt.

Og så skammet jeg meg. NABOPLIKTER. Hva sier islam om naboer? Hvor viktig er det å være en god nabo? Måtte Allah gi meg hidaya til å bli en god nabo!

Her er noen hadith om naboer:

Allah den allmektige sier: "Tjen Gud, og sett intet ved Hans side. Vis godhet mot foreldre, nærbeslektede, foreldreløse og fattige, mot naboer av klanen, og naboer utenfor, vennen ved deres side, den veifarende, og de slaver dere rår over." [Q 4:36]

Både Ibn Umar og Ayshah (raa) sa at profeten sa: Jibril (Gabriel) påminnet meg så mye om naboer at jeg holdt på å tro at han skal arve meg. [Enighet om denne]

Abu Dharr forteller at Allah sendebud, måtte Allah velsigne ham og gi ham fred, sa; O Abu Dharr, hvis du lager en gryte, ha mye vann i den med tanke på dine naboer. [Muslim]

I en annen variant sa Abu Dharr; Min venn, må Allah velsigne ham og gi ham fred, rådet meg; Når du lager en gryte, ha mye vann i den og gå så og se til folk i et nabohus og gi dem en rimelig mengde av det.

Abu Hurayrah (raa) sa at profeten (fvmh) sa: Ved Allah blir han aldri, aldri aldri troende! De spurte: Hvem? Allahs sendebud! Han sa:Han hvis sin nabo ikke er trygg fra hans ondskap. [Bukhari og Muslim]

Abu Hurayrah fortalte at Allahs sendebud, måtte Allah velsigne ham og gi ham fred, sa; Å muslimske kvinner! Ingen burde se ned på en gave fra hennes nabo, selv om det er en sauelabb.

Abu Hurayrah (raa) sa at Profeten sa: Han som tror på Allah og Dommens dag må ikke plage sin nabo. Og han som tror på Allah og Dommens dag må være generøs mot sin gjest. Og han som tror på Allah og Dommens dag må enten si det som er godt eller tie stille. [Bukhari og Muslim]

Aisha sa; Jeg spurte Allahs sendebud, jeg har to naboer. Til hvilken av dem skal jeg gi? Han svarte; til den som har dør nærmest deg. [Bukhari]