Jakten på lykken?

Idag står det en artikkel i Aftenposten skrevet av Noman Mubashir om Norges holdninger til flyktninger og asylsøkere http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2637826.ece

Vet du hva? For en gangs skylds må jeg si meg enig med ham! Det er så lett å generalisere når du hører ordet "flykting" eller "asylsøker". Når jeg hørte disse ordene før så jeg får meg en syltynn somalier i en slitt dressjakke som streifet meningsløst omkring i gata på Grønland eller en somalsk dame med en meterlang khimar og tre-fire unger hengende i skjørtene.
Idag ser jeg får meg ulykkelige irakere når jeg hører disse ordene. Ikke det at somalierne ikke er ulykkelige, men deres bakgrunns historie for å flykte fra landet gikk meg hus forbi den gang, dessverre for historiekunnskapene mine.

Poenget er at vi har så negative assosiasjoner til disse ordene at det er nesten som om man spotter disse uheldige menneskene. Ja, de er uheldige, de som ikke har noe hjem å gå til og de som er på jakt etter lykken. Lykkejegerne deltar i et sjansespill som vi kan se av historien fortalt i artikkelen, derfor velger jeg å kalle dem uheldige. Og media-Norge har skapt holdninger hos det norske folk som bidrar til at vi alle hjelper dem i nettopp å være uheldig og ulykkelig, dessverre...

Som Noman Mubashir skriver vi må ikke glemme egen historie. Det tror jeg er det beste noen har sagt til selvrettferdige nordmenn på lenge.